De mest vanlige kostnadene ved forbrukslånene

Skal man låne penger hos noen, og i hvert fall hos banken, så må man regne med å betale tilbake litt ekstra. Slik har det fungert i alle år, og slik vil det trolig fungere i lang tid fremover.

De fleste vet at det ved lån påløper både renter og gebyrer under tilbakebetalingen – men vet du hvilke typer renter og gebyrer som finnes?

Nominell rentesats

Nominell rente er den kostnaden banken legger på lånet, og som du blir nødt til å betale direkte til banken som en kostnad forbundet med at de tilbyr deg lånet. Hos norske banker er denne sjeldent under 7-8 prosent når det gjelder forbrukslån. Den nominelle renten skal dekke alle kostnader banken har ved lånet, og trolig også gi banken en aldri så liten inntjening også.

Effektiv rentesats

Den effektive renten er den mest sammenlignbare kostnaden forbundet med et forbrukslån. Denne tar nemlig for seg den nominelle renten, pluss at vi legger til alle gebyrer og øvrige kostnader ved lånet.

På denne måten kan man forholde seg til en enkelt prosent når man skal sammenligne kostnader ved et lån. Den effektive renten er nemlig alle kostnader inkludert! Her kan det komme en del nye reguleringer i tiden fremover, blant annet i form av et makstak på renter som bankene kan kreve. Det gjenstår å se hva den norske stat velger å gjøre i form av reguleringer.

Termingebyr

Det er ikke alle banker som praktiserer dette gebyret, men de fleste gjør det. Termingebyret påløper, som navnet tilsier, hver termin. Og dette er vanligvis én gang per måned, og da tolv ganger i året. Normalt sett er termingebyret sjeldent under 30 kroner, ei heller over 60 kroner. Tar man i den dyreste enden av skalaen utgjør det altså over 700 kroner i året, en betydelig sum selv om det kanskje ikke virker slik.

Etableringsgebyr

Et gebyr som nærmest alle forbrukslån har, er etableringsgebyret. Dette er langt større enn termingebyret, men til gjengjeld så slipper man unna med å betale det kun én gang. Vanligvis er det ikke mer enn 2-300 kroner, og sjeldent heller større enn 1000-lappen. Derimot kan det også være prosentbasert, slik at hvis man skal låne 300 000 kroner, så må man ut med 1% i etableringsgebyr. Og det utgjør jo tross alt 3000 kroner, et absolutt betydelig gebyr.

Sjeldent med skjulte kostnader

De fire nevnte kostnadene ovenfor er de vanligste når det kommer til forbrukslån. Sjeldent har man skjulte kostnader utover dette, og hvis man regner på kostnadene basert på den effektive renten, så vil man stort sett få det reelle tallet. Skal man sammenligne priser på lån bør man derfor bruke den effektive renten som pekepinn.